Tema planting
Valg av plantemateriale
Ved plantebestilling må det gis nødvendige opplysninger slik at planteskolen kan skaffe planter av rett proveniens, dvs. planter som er tilpasset det området de skal settes ut i.Flytting av planter mellom de aktuelle sonene bør kun gjøres i spesielle tilfeller, og etter råd fra fagfolk. Planteskolene kan i dag tilby planter av svært god kvalitet. Dette har bl.a. kommet som et resultat av lang tids foredling av frømaterialet.
Hvordan utføres planting?
De beste planteplassene er inntil stubber, steiner, tuer m.v. Det er viktig å unngå planting i tydelige forsenkninger i terrenget. En god rotutvikling forutsetter at øvre del av pluggene kommer 2 – 4 cm ned i mineraljorda. For at dette skal la seg gjøre er det ofte nødvendig med avflekking av humus.På areal som er markberedt med metoden hauglegging er det som oftest best å plante på selve haugen. Det er også her avgjørende for resultatet at plantene blir satt tilstrekkelig dypt, i dette tilfellet så dypt at plantene kan nyttiggjøre næring som blir skilt ut i den omvendte torva. Det er ikke noe problem om noe av baret kommer ned i jorda, men minimum 50 % av baret må stå fritt.For å lykkes med plantingen er det viktig å velge redskap som er tilpasset det enkelte tiltak.
Plantettetthet
Plantetallet pr. da. må varieres i forhold til boniteten på det enkelte felt. Fra bonitet ca. G 17 og over bør imidlertid 200 planter pr. da ses på som et minimum, og et plantetall på ca. 250 pr. da. på disse markene kan ofte være formålstjenlig. Både eldre og nyere forskning har vist at disse plantetallene er tilnærmet optimale ut fra framtidig verdiproduksjon.På lavere boniteter, der de økonomiske marginene er mindre, kan et lavere plantetall aksepteres.
Hva oppnås?
Planting er som oftest en forutsetning for å kunne lykkes med foryngelse av den noe bedre skogsmarka, dvs. fra ca. bonitet G 14 og over. Dersom disse marktypene ikke blir plantet, blir resultatet ofte at det tar lang tid før ny foryngelse er etablert, og den blir ofte av dårlig kvalitet. Godt etablerte foryngelser sikrer en god ressurstilgang.I klimasammenheng anses dessuten veksterlig skogs evne til å binde karbon som svært viktig.
Økonomi
Hvor mye som skal investeres bør alltid vurderes ut fra de forventede inntektene fra skogen. Høyere boniteter har en såkalt nåverdi av disse inntektene som er flere ganger større enn de lavere bonitetene. Dette innbærer at det kan investeres langt mer på disse markene, og det er også her tapet blir størst dersom en ikke planter. Fornuftig planting er lønnsom, og bruk av skogfond med skattefordel og offentlig tilskudd gir en ytterligere forbedring av lønnsomheten. Tilskuddseffekten av skattefordelen er isolert sett fra 47 – 69 % avhengig av skattesats, og offentlige tilskudd gir en ytterligere reduksjon i egenandelen.
Eksempel: 85 % skattefritak ved bruk av skogfond, skattesats 35,8 %, tilskudd 30 %: egenandelen blir 23,6 %.
Bedre betingelser vil en neppe kunne oppnå!
For flere eksempler, last ned AT Skog sin skogfondskalkulatorher.
